Bilutleie Sør-Afrika

Innledning

Sør-Afrika ligger helt sør i det afrikanske kontinentet. Å reise gjennom Sør-Afrika er virkelig et eventyr. Landskapet vrierer fra fjellområder til ørken og tropiske sletter. Temperaturene er behagelige hele året og generelt sett er det lite nedbør. Sør Afrika er et land som er diverse på flere måter. Gapet mellom rik og fattig er fortsatt veldig stor og det er mange forskjellige befolkningsgrupper.

Historie

Sør-Afrika er en av de eldste arkeologiske områdene i Afrika. Funn som er millioner av år gamle. Landet var bebodd av forskjellige befolkningsgrupper, som Khoi-folkene og San-folkene. De regnes for å være de eldste innbyggerne i Afrika.

I 1652 grunnla nederlenderen Jan van Riebeeck en koloni i Sør Afrika. Stedet var ment til å lagre forsyninger og tilhørte det forente østindiske kompani (VOC). Mange skip benyttet stedet som et hvilested på vei østover. Senere flyttet familier til dette afrikanske landet og stedet begynte å likne en landbruks koloni. I tillegg kom nederlendere, tyskere, franskmenn og skotter til Sør-Afrika. Under nederlandske regler ble det var det mangel på arbeid. For å løse problemet ble det hentet slaver fra Indonesia, Madagaskar og India. De innfødtes kultur ble ødelagt av kolonistene.

I 1795 kom britene til Sør-Afrika. De ønsket å forhindre at det falt i hendene på franskmennene. I 1797 fikk de kontrollen over den sør vestlige spissen i Afrika: Kapp det gode håp. Snart skulle britene forby slaveri. En periode av uro kom. Mange bonder flyttet innover i landet og ønsket å grunnlegge egne republikker. En afrikansk etnisk gruppe, Zulu, gjorde opprør mot dette og klarte å jage bøndene vekk. En tid senere klarte britene å vinne tilbake kontrollen av Zuluenes territorium.

På slutten av det 19. århundre ble det oppdaget diamanter og gull. Disse funnene stimulerte den økonomiske veksten og startet en bølge av innvandring. Nye kolonister kom til landet og de innfødte ble undertvunget ytterligere. Boerne (etterkommere av, bl. a, nederlendere, franskmenn og tyskere) gjorde opprør mot det britiske styre flere ganger. Dette opprøret ble kalt Boer-krigene. Boerne kjente terrenget veldig godt og brukte gerilja taktikker. Etter hvert ble de beseiret av britiske tropper.

I 1902 kom de til en enighet. Britene fikk kontrollen over aller republikkene og skolene ble pålagt å undervise engelsk. Ikke-hvite hadde ikke stemmerett: dette var grunnlaget for hva senere ble kalt Apartheid. Boerne gjorde igjen opprør; de ønsket ikke å lære engelsk. Det afrikanske språket hadde begynt å utvikle seg.

I 1910 ble Unionen Sør Afrika dannet, koloniene Kapp, Natal, Oranjefristaten og Transvaal ble forenet. Louis Botha ble landets første statsminister. Sammen med Jan Smuts grunnla han det sør afrikanske partiet. I 1934 ble dette partiet slått sammen med det nasjonalistpartiet til United Party. Partiet ble oppløst ved utbruddet av andre verdenskrig. Unionen støttet Storbritannia, men det nasjonale partiet støttet Nazi-Tyskland. Etter andre verdenskrig fikk det høyrefløy separatistiske partiet (Nasjonalistpartiet) makten i Sør Afrika. Dette partiet ønsket å øke raseskille (Apartheid). Farget folk hadde få rettigheter. Svarte politiske organisasjoner ble forbudt. I 1960 ble Sør Afrika selvstendig. Landet var en republikk. Det fargede folket gjorde opprør flere ganger mot Apartheid. Regjeringen svarte voldelig på dette og mange mennesker ble drept. Mange av dem som gjorde opprør mot Apartheid ble fengslet. En av dem var en ung mann med navn Nelson Mandela, som ble satt fri etter 27 år.

Det var mye oppmerksomhet rundt Apartheid i utlandet. Flere land nektet å gjøre videre forretninger med Sør Afrika. I 1990 kollapset den sør-afrikanske regjeringen. Apartheid ble opphevet. Nelson Mandela fra ANC (African National Congress) ble en klar vinner under det nye valget. Han ble den første svarte presidenten i Sør-Afrika.

Handel med utlandet ble gjenopprettet og Sør-Afrika ble medlem av FN. Helse og utdanning ble også forbedret. I dag er ANC fortsatt det ledende partiet i Sør-Afrika. Selv om det har vært mange forbedringer lider landet likevel av stor fattigdom, kriminalitet og voksende AIDS-epidemi.

Samfunn og Kultur

Sør-Afrika har nesten 45 millioner innbyggere. Mangfoldet av kulturer, språk og religioner er karakteristisk for landet. Tre fjerdedeler av befolkningen er svarte. Innbyggerne tilhører forskjellige etniske grupper. Med fem millioner mennesker er Zulu-folket det største etniske gruppen. Andre store svarte grupper er Nord-Soto, Sør-Sotho, Xhosa, Tswana, Swasi og Venda. Mindre enn 14% av alle innbyggerne er hvite. Disse er etterkommere av de kolonistiske innvandrerne (bl. a, nederlendere, tyskere, franskmenn og briter). Den gjennomsnittlige levealder av de hvite er høyere enn den fargede befolkningen. Nesten 9% av befolkningen består av fargede. De er etterkommere av afrikanske og asiatiske slaver fra det nederlandske herredømme. Samfunnet er delt: den ene halvparten er mer tiltrukket av den hvite befolkningen, mens den andre halvdelen føler seg nærmere til den svarte befolkningen. Ca. 3% av den sør-afrikanske befolkningen har indisk opprinnelse. De er etterkommere av arbeiderne som kom fra det britiske India til Sør-Afrika. Også siden 1920 har mange kinerede immigrert til Sør-Afrika.

Et flertall av befolkningen (mer enn 70%) er kristne. Mange kirker er blitt åpnet, både for det svarte og det hvite samfunnet. De svarte selvstendige kirkene har over seks millioner medlemmer. Disse kirkene klynger seg til afrikanske tradisjoner og motsetter seg europeiske religiøse overbevisninger. Det finnes tre kirker for den hvite befolkningen: Neder-Duitse Gereformeerde Kerk, Neder-Duitse Hervormde Kerk og Reformed Church of Africa. De fleste av landets indiske befolkning er hinduismer. Andre indere og mange fargede holder seg til den islamske tro. Det finnes også mange afrikanske stammer som har sine stedegne ritualer.

Tidligere hadde Sør-Afrika to offisielle språk: engelsk og afrikansk. Afrikansk stammer fra, og likner fortsatt, på nederlandsk. I dag har Sør-Afrika ikke mindre enn 11 språk: engelsk, afrikansk, zulu, swazi, ndebele, nord-soto, sør-soto, tsonga, tswana, venda og xhosa. I tillegg til disse offisielle språkene finnes mange forskjellige dialekter (for eksempel San-dialektene). Noen få sør-afrikanere snakker tysk og portugisisk.

Det enorme mangfoldet av kulturer gjør Sør Afrika til et kulturelt samlingspunkt. Musikk og dans, for eksempel, er veldig ulike. Musikk er veldig populært i Sør-Afrika og har hovedfokus på europeiske sjangrer. Særlig i landet blir den tradisjonelle afrikanske musikken og kulturen holdt i live. Dessverre forsvinner litt og litt den tradisjonelle kulturen.

Politisk Situasjon

Sør Afrika er en republikk. Parlamentet består av National Council of the Provinces (med 90 medlemmer) og National Assembly (med 400 medlemmer). Hvert femte år blir presidenten valgt av National Assembly. Siden 1999 har Thabo Mbeki vært presidenten i landet. Presidenten velger en visepresident fra medlemmene i National Assembly. Siden 2005 har Phumzile Mlambo-Ngcuka vært visepresident i Sør Afrika.

Alle som er 18 år og eldre har rett til å stemme. Hvert fjerde år velger folket representantene i National Assembly. Landet er delt i ni provinser, hver med sin egen lovgivende makt. Medlemmene av de provinsielle myndighetene blir også valgt av folket.

Den nåværende politikken er dominert av ANC (African National Congress). Partiet ble grunnlagt i 1912 og støtter rettighetene til den svarte befolkningen. Democratic Alliance (DA) er ANC sin største konkurrent. Likevel under valget i 2005 klarte ANC å sikre seg 70% av stemmene.

Økonomi

Landets økonomi er preget av det store gapet mellom de rike og de fattige. I og rundt de store byene er økonomien utviklet og moderne. Cape Town, Port Elizabeth, Durban, Pretoria og Johannesburg er fire av de mest utviklede områdene. Utenfor disse områdene er det stor fattigdom. Gapet mellom de rike og de fattige er større bare India og Brasil. Som et resultat av dette gapet er Sør Afrika et utviklingsland. I landet lever de fleste av jordbruk eller arbeidsledige. Den uformelle sektoren (for eksempel salg av grønnsaker og frukt eller hjemmeproduserte produkter) har blomstret på grunn av den høye prosenten av arbeidsledighet i Sør Afrika.

Sammenlignet med andre afrikanske land er den innenlandske produksjonen i Sør Afrika ganske høy. Regjeringen oppfordrer den profesjonelle befolkningen til å starte opp små bedrifter og fabrikker. Dette skal hjelpe mot arbeidsledigheten gjøre folk rikere. Landet er veldig rikt på naturressurser. Eksporten av disse råvarene er svært viktig for den sør afrikanske økonomien. De viktigste mineralene er diamanter, gull, sølv, kobber, jernmalm, krom og uran. Viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Japan og Storbritannia. Sør Afrika importerer hovedsakelig alle transportmidler, maskiner, petroleum og kjemiske produkter.

Den profesjonelle befolkningen er aktiv i industri, gruvedrift og tjenester. Energi, transport og finansielle sektorer er høyt utviklet. I tillegg er rettssystemet og kommunikasjon og distribusjons nettverket i byene er også høyt utviklet. Landbruk gir få arbeidsplasser. De vanligste avlingene er mais, hvete og sukkerrør. Viktige plantasjeprodukter er sitrus frukt, grønnsaker, druer og poteter. Det finnes også kjøtt og meieriprodukter. Noen dyrker også blåskjell, ørret og østers.

Den sør afrikanske regjeringen ønsker å øke den økonomiske veksten. Fremgangsmåten retter ikke mot å redusere gapet mellom rik og fattig. Derfor står dette gapet i veien for økonomisk utvikling. I tillegg til den høye arbeidsledigheten er AIDS epidemien et stort problem. Mange mennesker dør i ung alder. Korrupsjon og kriminalitet er også økonomiske problemer.

Valutaen i Sør Afrika er Rand (ZAR). En euro er verdt ca. 7,5 Rand.

Geografi og Klima

Sør Afrika ligger sør i det afrikanske kontinentet. Landet grenser til Namibia, Botswana, Zimbabwe, Mosambik, Swaziland og Lesotho. Swaziland er nesten helt omringet av Sør-Afrika. Videre har landet en kystlinje som er nesten 3,000 kilometer lang. Den vestlige delen av Sør-Afrika grenser mot Atlanterhavet og i øst med Det indiske hav. Den totale landoverflaten er over 1,2 milliarder kvadratkilometer. Oranje elven er landets viktigste elv. Andre store elver er Vaal, Limpopo og Tugela.

Sør-Afrika har ikke færre enn tre hovedstader. Pretoria er den administrative hovedstaden. Cape Town er den lovgivende hovedstaden og Bloemfontein er den juridiske hovedstaden. Johannesburg er landets største bye. Andre viktige sør-afrikanske byer er Bisho, Kimberley, Mafiken, Nelspruit, Polokwane og Ulundi.

Landskapet i Sør-Afrika et veldig variert. Innlandet består hovedsakelig av høye sletter. Disse områdene er spasommelig befolket. Kystsletten er smal og langs kantene er det ujevne åser. Dalene mellom fjellkjedene er egnet til dyrking av frukt og vindyrking. I de kyslige slettene munner elvene og innsjøene. Disse områdene spiller en viktig rolle for fiske. Nord-vest av Sør-Afrika består av ørken. Østkyst-stripen er subtropisk. Her er det tropisk frukt vokser.

Slik som landskapet er også Sør-Afrikas klima variert. Det er mange klimasoner. Sør og øst har maritimt klima. Nedbør som faller hele året er karakteristisk for disse områdene.  Områdene rundt Cape Town har et middelhavs klima med varme somre og varme vintre med mye nedbør. I vest er det ørken klima. I nord (nær grensen til Zimbabwe og Mozambik) er klimaet subtropisk med varme somre og milde vintre. Rundt omkring grensen til Botswana og Zimbabwe er det steppe klima. Den varmeste måneden i innlandet er januar. Ved kysten er februar den varmeste måneden. Vinteren starter i juni, men generelt sett er juli den kaldeste måneden. I hele landet er gjennomsnittstemperaturen mellom 16 og 21 grader Celsius. Generelt er det lite nedbør. Det er mest regn om sommeren, spesielt øst i landet.

Trafikk og Infrastruktur

Transportnettverket i Sør-Afrika er omfattende og velutviklet. Moderne motorveier, tog og flyplasser gjør reisene i dette landet en behagelig opplevelse. Mange skip kommer inn til de moderne havnene i Sør-Afrika. Landet har en gunstig beliggenhet mellom Amerika og Asia. Durban er Sør Afrikas viktigste havn. dette er også den største havnen i hele kontinentet. I tillegg til Durban er det mange viktige sjøhavner, for eksempel Cape Town, Port Elizabeth, East London og Richardsbaai.

I Sør Afrika blir jernbanene brukt hovedsakelig til transport av gods. Men det finnes også passasjertog. Disse togene dekker ofte store avstander. Spoornet er Sør Afrikas største tog operatør. Større urbane områder har ofte sine egne buss og jernbanenettverk. Å reise med tog er komfortabelt. For store avstander er det vanligere å reise med tog enn å reise med buss. Bussene betjener hovedsakelig på lokalt nivå. Det er også vanlig å reise korte avstander med taxi van.

Det nasjonale flyselskapet er South African Airways (SAA). Andre flyselskaper er South African Express og South African Airlink. De viktigste flyplassene er Johannesburg Lufthavn, Cape Town Lufthavn og Durban Lufthavn. Disse flyplassene blir brukt til internasjonale reiser. Seks viktige nasjonale flyplasser er Port Elizabeth Lufthavn, East-London Lufthavn, George Lufthavn, Kimberly Lufthavn, Upington Lufthavn og Bloemfontein Lufthavn. Disse flyplassene blir brukt for reiser innen Afrika.

De store avstandene i Sør-Afrika kan enkelt nås med leiebil. Landet har et velutviklet veinettverk. Mellom de store byene og nabolandene er det motorveier. Det finnes også bomveier og jordveier. Mange ulykker skjer på de sør-afrikanske veiene. Folk blir rådet til å ikke reise om natten.

Tidssone

Sør Afrika har Central African Standard Time (CAST) (GMT +2). Derfor vil europeiske turister ikke oppleve jetlag. Husk bare at det er sommer i Sør-Afrika når det er vinter i den nordlige halvkule, og omvendt!

Mat og drikke

Takket være mange innvandrere er det sør-afrikanske kjøkken en blanding av flere kulturer. I Sør-Afrikas byer tilbyr kanskje restauranter ikke bare tradisjonelle afrikanske matretter, men også retter fra Afrikas naboland. Det finnes også kinesiske og italienske restauranter. Spise ute i Sør-Afrika er relativt billig.

Den sør-afrikanske befolkningen elsker å grille. De er virkelig kjøttelskere. "Boerewors" er en av rettene: pølse som kokes eller stekes. I de kystligne områdene er det mange fiskeretter. Velkjente afrikanske retter er Bobotie, Potjiekos og Biltong. Bobotie er en sur søt kjøttrett. Tidligere ble dette spist av slavene og fattige bønder. Potjiekos er en stuing. Grønnsaker og kjøtt blit ofte kokt i en jerngryte over ild. Biltong er en typisk sør afrikansk matbit: tynne skiver av tørket (og krydret) kjøtt.

Sør-afrikanske viner er kjent i hele verden. Men øl er nasjonaldrikken, og det er forskjellige lokale merkevarer tilgjengelig. Noen steder er det mulig å drikke vann fra kranen, men det anbefales å kjøpe vann på flasker.

Overnatting

Dette landet tilbyr unike overnattingssteder! I storbyene finner du variasjon av hoteller, til en gjennomsnittspris på € 30,00 per dag. Det er også mange måter å oppleve den enestående afrikanske kulturen på, for eksempel i en "jakthytte" i vakre afrikanske omgivelser. Det er også mulig å overnatte i en villmarkspark. Backpackere kan bo på hoteller eller farmer. Hotellene koster ofte bare så lite som € 8,00 per natt. Videre er det også Bed & Breakfast i hele landet. Langs kysten og de største elvene finnes forskjellige campingplasser. Det er er campingvogn parkeringsmuligheter for turister som ikke har telt.

Eksterne Kilder

For mer informasjon om Sør Afrika, vi Google, og følgende kilder:

• Wikipedia, Sør Afrika
• Turistinformasjon om Sør Afrika