Bilutleie Nederland

Innledning

Dette lille landet er best kjent for sine tulipaner, tresko og vindmøller. Men Nederland har mye mer å tilby enn dette. Landskapet, selv om det hovedsakelig er flatt, er veldig variert. Du kan nyte en fin spasertur rundt et myrområde eller stå i vinden ved kysten. I noen byer er det også mulig å ta en tur på kanalene. Det nederlandske folket er svært vennlige og snakker godt engelsk. Derfor burde ikke språket være en unnskyldning for å ikke besøke dette lavlandet!

Historie

Det området som vi i dag kjenner som Nederland har vært bebodd i tusenvis av år. Utgravninger gir oss indikasjoner på hvordan landet må ha vært tilbake i den tiden. Megalittiske monumenter fra klokkebegerkulturen er de mest kjente prehistoriske rester. Disse ble bygget i steinalderen.

De første skriftlige kildene om Nederland dukket opp i romertiden. I slutten av det første århundre f.Kr, var nåtidens Nederland i romernes hender. Elven Rhine formet grensene til Romerriket. På denne ble byene Utrecht, Nijmegen og Maastricht bygget. Etter Vest-Romerrikets fall i 450 ble landet delt inn i tre deler: langs kysten var frisene, i øst saksiskere og i sør frankerne. Det frankiske riket under Charlemagne var i vekst. I denne perioden ble befolkningsgruppene i Nederlandene omvendt til kristendommen.

Det niende århundre brakte forandringer: det frankiske riket ble delt, Nederlandene ble en del av Det hellige romerske riket (som i dag er Tyskland). Det var mye politisk uro og mange prinser kjempet imot hverandre. Ved kysten ble grevskapet Holland formet.

Etter denne "mørke middelalderen", utviklet Vest-Europa seg sakte. Handel vokste og befolkningen vokste. Holland-regionen med Dordrecht som den viktigste byen, ble enda mer viktig. Halvveis iløpet av det femtende århundre ble Nederlandskene lagt til det Burgundiske riket. Den tyske keiseren Karl V kom til makten her. Spania, Amerika og Tyskland hørte til det samme imperiet. Karl V forente Nederlandskene med nåtidens Belgia og Luxembourg, under De sytten nederlandske provinsene (eller De spanske Nederlandskene). I 1555 gav han makten videre til sin sønn, Filip II.

Filip II var katolikk og han ville ikke tillate at deler av Nederlandskene ble protestanter. I 1568 førte dette til Åttiårskrigen. Filip II sendet Hertugen av Alva, en spansk general, til Nederlandskene for å stanse opprørene. Nederlandskene, ledet av Vilhelm av Oranien, gjorde opprør mot den spanske undertrykkelsen. Kampen for uavhengighet varte til 1648. I det året ble endelig den nederlandske republikken selvstendig.

Den store handelen av Den Nederlandske Republikken hadde dukket opp under Åttiårs krigen. Skip ble forbedret, koloniene ble grunnlagt (inkludert Nederlandsk Østindia) og en marine- og handelskmakt hadde reist seg. Etter opprøret mot spanjolene startet gullalderen. Republikken var det rikeste landet i den vestlige sivilisasjonen.

På slutten av det 17. århundre snudde bølgen. Vilhelm II døde, og etterlot landet uten en sterk leder. Byene og provinsene var i stor grad uavhengige. Flere handelskriger ble utkjempet mot engelskmennene og Nederlandskene ble fattigere. I 1795 ble republikken angrepet av Frankrike. Frem til 1813 var landet okkupert av Napoleon.

I starten av det 19. århundre kollapset Napoleons imperium. De største maktene i tiden, Russland, Storbritannia, Preussen, forent Belgia, Luxembourg og Nederlandskene i Det forente nederlandske kongedømme. Den første konstitusjon ble skrevet i 1798, og riket ble raskt gjenopprettet.

Nåtidens Belgia startet sin kamp om uavhengighet i 1830, og i 1839, etter mange slag, ble det uavhengig. Luxembourg forble en del av Nederlandene frem til 1890. Det var en urolig tid for Europa. I Nederlandene forandret mye seg også. I 1848 utformet den liberale politikeren Johan Thorbecke en ny konstitusjon. Nederland ble et konstitusjonelt monarki, som senere førte til en demokrati. Katolikkene vant tilbake sine rettigheter. Stillingen i Indonesia ble forsterket. Den opprinnelige befolkningen ble undertrygt med makt.

Nederland forble nøytral under første verdenskrig. Perioden mellom de to verdenskrigene var preget av pillarisering av samfunnet. Dette forårsaket intern splittelse og gjorde at folk kun fokuserte på de med samme overbevisning som deg selv. Arbeidsledigheten vokste og Indonesia begynte å kreve uavhengighet.

Til tross for tidligere løfter invaderte tyskerne Nederland i 1940. Etter andre verdenskrig tapte Nederland kolonien Indonesia. Ny-Guinea forble i Nederlands hånd frem til 1962. Industrialisering var underveis og levestandarden økte. Nederland besluttet å samarbeide med Belgia og Luxembourg, og Benelux ble formet.

På 1960-tallet, 1970-tallet og 1980-tallet var det en bølge av demokratisering. Kirket mistet mye av sin innflytelse og pillariseringen begynte å bryte sammen. Emansipasjon var på vei og en stor kulturell forandring fant sted blandt den unge generasjonen. Forurensning og miljøet kom på den politiske dagsorden. Store grupper av innvandrerarbeidere kom til Nederland for å arbeide. Av økonomiske årsaker returnerte mange av dem aldri tilbake til sitt land.

I dag er Nederland en moderne, industriell nasjon. Landet er medlem av NATO og EU. Det er en positiv holdning med hensyn til samarbeid med andre europeiske land, og landet spilte en viktig rolle med innføringen av euroen i 1999. Nederland er en av de mest tolerante landene i verden. Det er derfor ikke overraskende at det var det første landet som aksepterte ekteskap mellom samme kjønn.

Samfunn og Kultur

Nederland har over 16,5 millioner innbyggere og det er det mest folkerike landet i Europa. Det er et multikulturell land. Mer enn 80% av befolkningen har nederlandsk identitet. Litt mer enn 10% av landets resterende innbyggere ble født utenfor Europa, særlig Tyrkia, Morokko, Surinam og de nederlandske Antillene. Frisere har en spesiell posisjon bland det nederlandske folket. i 2005 ble de offisiell anerkjent som en minoritet.

Landet har ingen by med over en million innbyggere. De fire største byene er: Amsterdam (hovedstaden), Rotterdam, Haag og Utrecht. Sammen med de omkringliggende områdene former de det urbane sentrum som er kjent som "Randstad". Dette området har omtrent syv millioner innbyggere.

Frisisk og nederlandsk er de offisielle språkene i dette folkerike landet. Nesten alle innbyggerne taler og bruker det nederlandske språket. Frisisk blir brukt i den nordlige provinsen, Frisland. Det er et språk som brukes av færre og færre. I tillegg er det mange regionale dialekter, spesielt øst og sør i landet.

Opprinnelig er Nederland et kristent land. I dag er bare halvparten av befolkningen medlem av en kirke. Mesteparten av den religiøse befolkningen er romersk-katolikker. De fleste av dem lever i de sørlige provinsene Noord-Brabant og Limburg. Omtrent 20% av befolkningen er protestanter (hovedsakelig reformert). Denne delen av befolkningen holder til hovedsakelig nord i landet. I tilleg er det ca. 920,000 muslimer. De er først og fremst av tyrkisk og marokkansk opprinnelse. Denne befolkningsgruppen holder mest til i de største byene.

Vincent van Gogh, Piet Mondriaan, M.C. Escher og Rembrandt van Rijn er kjente malere. Nederland er også kjent for sine filosofer, som blant annet Erasmus of Rotterdam og Spinoza.

Dette lille landet er også kjent for sine tulipaner, vindmøller, tresko, Delft earthenware og diker. Generelt sagt er folket direkte, ærlig og tolerante. Likestilling er konsiderert veldig viktig. Slik som i de skandinaviske landene gjenspeiles dette i det omfattende sosiale sikkerhetssystem. I tillegg er landet kjent for sin liberale narkotikapolitikk, legal prostitusjon, blant annet i Amsterdam.

Politisk Situasjon

Nederland er et konstitusjonelt monarki, med dronning Beatrix som leder av staten og regjeringssjef. Hun har en stort sett seremoniell rolle. Hennes eldste sønn, Prins Willem-Alexander, er tronfølger. Den utøvende makt er i kabinettets hender. Statsministeren er formann i kabinettet. Siden 22. juli, 2002, er Jan Peter Balkenende statsminister. Siden det 19. århundre har kabinettet bestått av ulike koalisjoner. Ingen politiske partier er store nok til å styre på egen hånd.

Kjente politiske partier er Arbeiderpartiet (PvdA), Kristeligdemokratisk parti (CDA), Liberalt parti (VVD), Sosialist parti (SP) og det grønne partiet (GL). VVD er på høyre fløy politisk, PvdA, SP og GL er venstreorienterte partier og CDA, statsminister Balkenendes parti, holder en sentrums stilling. Flere og flere mennesker stemmer på venstreorienterte partier.

Befolkningen i Nederland er aldrende. Det sosialtrygd systemet har kommet under press for den moderne utviklingen. Innvandring har også blitt et viktig element på den politiske dagsordenen de siste årene.

Økonomi

Nederland har en vellykket, åpen økonomi. Utenlandsk handel er spesielt viktig for den nederlandske økonomien. Regjeringens innflytelse er avtagende, og det er en økende emfase på markedskrefter. Pr. innbygger er kjøpekraften høy og arbeidsledigheten er relativt lav.

Nesten tre fjerdedeler av den nederlandske profesjonelle befolkningen er aktive i tjenestesektoren. Bare en liten prosent arbeider med jordbruk. Til tross for dette er produksjonen i denne sektoren ganske høy. Nederland eksporterer mest landbruksproduksjoner, etter USA og Frankrike. Tyskland, Belgia, Storbritannia, Frankrike, Italia og USA er viktige handelspartnere.

Industriell aktivitet fokuserer hovedsakelig på næringsmidler. Velkjente selskaper er Unilever og Heineken. Produksjon av elektriske utstyr (for eksempel av Philips) er også viktig for økonomien. Tjenestesektoren er ganske mye internasjonalt orientert. Bank og transport sektorene er de største økonomiske sektorene. Landets gunstige beliggenhet gjør det til et europeisk transportsentrum.

Som en av stifterne av EU var Nederland i 1999 blandt de første landene til å ta i bruk euro som nasjonalvaluta.

Geografi og Klima

Nederland dekker en overflate på ca. 41,500 kvadratkilometer I tilleg til fastlandet er det flere øyer i nord. Texel er den største av de såkalte Frisiske øyer (ca. 216 kvadratkilometer). Nederland grenser til Tyskland (øst), Belgia (sør), og Nordsjøen og Vadehavet. Den totale kystlinje er ca. 450 km lang, og vender mot Nordsjøen. Landets totale grenser måler 1,027 km.

Et bemerkelsesverdig aspekt av Nederland er landets planhet. Ikke rart at landet også blir kalt "Lavlandene". Omtrent halvparten av landets overflate er mindre enn en meter over havnivået, og store deler er like under havoverflaten. Omfattende jorddemninger og sanddyner beskytter landet mot flom. Noen jorddemninger er så høye som 25 meter. Mange vannkraftverk opprettholder vannnivået.

Det høyeste punktet i Nederland er Vaalsberg. Dette fjellet ligger sør-øst i landet og er 321 meter høyt. Det laveste punktet, Zuidplaspolder, ligger syv meter under havnivå. Både de høyere områdene og lavlandet er lyngheilandskap. Fordi en mengde torv ble fjernet i fortiden ble flere innsjøer ble dannet. Disse blir nå brukt til rekreasjonsformål. Sørdelen av Nederland (Zuid-Limburg) har flatt landskap. Jorden er svært gammel og kull og mergel finnes her.

Flevoland er et resultat av poldere. Det er den største menneskeskapte øya i verden. Mellom provinsen Noord-Holland og Frisland er den såkalte Afsluitdijk, en 32 kilometer lang demning som i 1932 skilte Zuyderzee og Vadehavet, og forvandlet førstnevnte til det som i dag er den største innsjø i Nederland: IJsselmeer. De viktigste elvene er Rhine, Waal, Schelde og Meuse.

Landet har et moderat maritimt klima. Somrene er kjølige og vintrene er milde. Juli og august er de varmeste månedene. Desember, januar og februar er de kaldeste månedene. På kysten når gjennomsnittstemperaturen 16 grader Celsius om sommeren, og 3 grader Celsius om vinteren. Videre i innlandet er gjennomsnittstemperaturen om sommeren 17 grader Celsius og om vinteren 2 grader Celsius. Det er nedbør iløpet av hele året, med et årlig nedbør på 780 mm. Derfor husk paraply.

Trafikk og Infrastruktur

Offentlig transport spiller en viktig rolle i Nederland, og regjeringen prøver å oppmuntre folket til å benytte det oftere for å forsøke å redusere trafikk overbelastning og skader på miljøet. Å reise med tog er en god måte å reise rundt i landet på. Både urbane og byggdeområder kan nås med tog. National Railways (NS) er hovedleverandøren av transport med tog. Å reise med tog er relativt billig.

Det er også mange bussforbindelser. Bussen kan ta deg til flere steder enn tog. Men fordi bussene stopper iftere kan bussreisene ta lengre tid. Noen ganger er en kombinasjon av buss og tog den beste løsningen. Det finnes mange busselskap. Rent praktisk vil du ikke merke dette noe særlig; de samarbeider godt. Bussbilletter kan kjøpes av bussjåføren på bussen. Du kan kjøpe klippekort i kioskene, på busstasjonen eller en salgsautomat i enkelte supermarkeder.

Å reise rundt i privat bil er også en trivelig måte å reise på. andet her et omfattende høykvalitets veinettverk. Veiene er i veldig god stand. Trafikkoverbelastning er et seriøst problem, spesielt i Randstad området. Fordelen med (leie) bil (eller andre kjøretøy) er at du ikke trenger å bekymre deg over avgangstider som med tog eller buss.

Avstandene og fartsgrensene er indikert i kilometer. Vi anbefaler at du holder fartsgrensene: det er utallige fotobokser overalt og bøtene er høye. Sørg også for å ikke drikke mer enn 1.5 alkoholholdige drikkevarer før du kjører bilen. Sikkerhetsbelter er påbudt.

Nederland er et lite land. Du kjører mer enn fem timer før du krysser grensen (uten å regne trafikkproblemer eller andre forsinkelser). Dette betyr at det ikke er nødvendig å reise med fly innenlands. For internasjonale flyreiser er det en flyplass: Amsterdam Schiphol Lufthavn. Schiphol har et omfattende internasjonalt nettverk. Minde flyplasser er: Eindhoven Welschap Lufthavn, Rotterdam Lufthavn og Groningen Eelde Lufthavn.

Det finnes en del transport via vann, spesielt frakt. Alle de nederlandske øyene kan nås med ferje. Det finnes også ferjetjenester fra Nederland til, blant annet, England. Rotterdam har den største frakte havnen i verden. Andre viktige havner er: Amsterdam, Groningen, IJmuiden, Terneuzen, Vlissingen og Zaanstad.

Til slutt, Nederland er kjent for å være et sykkel-rikt land. I byer og landsbyer vil du se mange mennesker på sykkel. I Nederland er dette en veldig vanlig måte å ferdes på. Folk sykler ikke bare for moroskyld, men også for å dekke korte avstander. Det er mange flotte sykkelveier og trafikken er samstemt med alle syklistene.

Tidssone

Nederland har tidssone GMT +1, eller sentral-europeisk tid (CET). Om sommeren stilles klokken frem én time, som betyr at det blir mørkt en time senere.

Mat og drikke

En typisk nederlandsk matrett er "stamppot". Denne retten har fått navnet etter måten den blir tilberedt. Ingrediensene er moste poteter i en kasserolle (gryte). Eksempler er "hutspot" (med gulrøtter), 'andijviestamppot' (med endive) og "zuurkoolstamppot" med surkål. Videre, det nederlandske kjøkken har blitt påvirket av det franske, italienske og tyske kjøkken. Landet har mange vegetarprodukter. Noen typisk nederlandske delikatesser er drop (lakris), hagelslag (sjokoladestrø), stroopwafels (nederlandsk sirup vaffel) og pepernoten (kanel nøtter).

Det nederlandske folket har vanligvis ikke frokost og lunsj i stor utstrekning. En sandwich og et glass melk eller kopp kaffe klarer seg. Middag er vanligvis tildig. De fleste spiser middag mellom 17.30 og 20.00. Du bør huske dette når du skal spise ute, kjøkkenet stenger relativt tidlig.

Det nederlandske folket drikker mye te og kaffe. Også meieriprodukter er av god kvalitet. Det er mulig å drikke vann fra kranen. Mange nederlendere liker også et glass vin eller øl på puben.

Overnatting

Mange steder i Nederland har hoteller. Spesielt i byene finner du nok hoteller. Du kan også overnatte i en hytte. Det finnes mange ferieparker hvor du kan leie en bungalow. Om sommeren tilbyr campinglivet morsomme og billige overnattingsmuligheter i Nederland. Langs kysten og nær innsjøer finner du mange campingplasser. I stille omgivelser finnes også campingsteder i flere prisklasser og kvalitet. Til slutt, i de største byene er det herberger. Disse tilbyr billig overnatting, dette er spesielt interessant for ungdom. Kvaliteten på overnattingssteder i Nederland er generelt sett veldig høy, og du vil bli høflig ønsket velkommen.

Eksterne Kilder

For ytterligere informasjon om Nederland, vi Google, og følgende kilder:

• Wikipedia, Nederland
• VVV